Samfunnet sett fra sidelinja

Sidelinja befinner seg ytterst ute i havgapet. Fremskrittet har nådd fram her ute også, internett, strøm, båt til fastlandet, butikk, ja alt som omfattes av en infrastruktur som forbindes med et liv i nåtidens tegn er på plass.

Innimellom kommer det et tordenvær her, og alt settes førti år tilbake i tid. Infrastrukturen er sårbar og mye mer sårbar nå enn før i tida. Før var alt innstilt på at folket på sidelinja skulle klare seg sjøl. Forsyninger var alltid på plass, parafinlampene i daglig bruk, telefon hadde de på sentralen, og båten kom to ganger i uka. Men når tordenværet rammer det lille øysamfunnet da settes alt i kaosberedskap. Ingenting er mulig å få gjort lenger. Vannforsyninga blir borte, strøm likeså, telefoner og internett er i oppløsning, kontakt med utenomverden en umulighet. Tv-en virker ikke uten strøm og batteriradioen ble da kastet ut for mange år siden.

 Når dette skjer sitter det alltid to mennesker på den ytterste nøgne ø. De smiler godt av sine medmennesker. De har vann som hentes fra brønn, bøttene bæres inn for håndkraft. Strøm får de om de vil, aggregatet står sentralt plassert. Parafinlamper og stearinlys er alltid parate. Gasskomfyren er klar til å varme de lekreste retter. Internett holder seg oftest på plass, trådløst er løsningen der, mobiltelefoner likeså, de har alltid kontakt med verden på et vis, men naboer har de ikke. Nyhetene strømmer inn til dem via radio, underholdning får de også.

Sommerstid hender det at det forviller seg besøkende til disse to på den øde øy. De fremmede synes de har det så godt der ute, men å bo der, nei det kan de ikke tenke seg. Å være så avskåret fra alle moderne tekniske hjelpemidler er en umulighet. Bare tanken får det til å gå kaldt nedover ryggen på dem. Men hva skjer den dagen den teknologiske verden går i stå? Da lengter de plutselig ut til den øya hvor alt fortsatt er som for førti år siden og verden fortsatt eksisterer uten problemer…

Alt det nye er så sårbart, det skal så utrolig lite til før det klapper sammen som et korthus. Mennesker av i dag har ikke muligheten til å se løsninger på selv de enkleste problemstillinger. Det sies at mennesket er det mest tilpasningsdyktige dyret, men det gjelder ikke lenger moderne mennesker. De har fått det for enkelt i livet fordi teknologien hjelper de for mye. Hjernen klarer ikke lenger å finne selv de enkleste løsninger fordi den ikke lenger har den ballasten som fantes i de eldres gjemmer.

At vi heller ikke er designet for et latmannsliv foran en firkanta boks er et annet problem. De to på øya er begge i god form, de flirer når de hører om treningsstudioer. Hva skal de med det? Å bære vann, ved, ja alt de trenger, det holder dem i form. Frisk luft får de i massevis. Et sunt kosthold ved siden av blir naturlig for dem, gatekjøkkenmat finnes ikke der.

Men hver fredag og søndag da koser de seg ekstra godt. De hører med stor fryd på alle trafikkmeldinger om kø både her og der. Da ser de på hverandre og ut på været, er det ille der ute konkluderer de at jo, her er visst sjøveien stengt i dag, så humrer de godt for seg sjøl.

Det sies at vi skal ha kommet så langt i vår utvikling, men har vi ikke egentlig tatt mange skritt tilbake? Vi tror vi er selvforsørgende på alle vis, men det er en illusjon. Kun et lite blaff skal til for å sette hele samfunn mange tiår tilbake og da er det katastrofe på gang… unntatt på den øde og nakne øy…

Kald vinter for bjørnen

Nå skjønner vel de fleste hvorfor bjørner går i hi om vinteren?

brillebjørn naken

VG sine sider står det at Bild har kommet med teorien om at dette er et fenomen som forårsakes av stress. I så fall så  overrasker ikke det meg det minste. En bjørn har da vel like stor fare for å bli stressa og få en stressreaksjon som et menneske! Og jeg tviler på at det er så forbaska mange mennesker som ville trivdes i et bur i en dyrehage.

brillebjørn

Sånn skal en brillebjørn se ut.

Nei til dyr i bur!!!!

Froan – fakta om stedet jeg bor

Froan naturreservat og landskapsvernområde, et 400 km2 stort kystområde i Frøya kommune, Sør-Trøndelag, opprettet 1979. Sjøfuglreservat. Mesteparten av verneområdet er i sjøen, med strandsoner, holmer og skjær. Froan er et meget værhardt og spesielt kystdistrikt, med en rekke fuglearter (siland, ærfugl, krykkje, havørn) og flere plante- og dyrearter med tilknytning til strandsonen.

Froan, Froøyene, øygruppe ca. 30 km til havs vest for Fosenhalvøya, Frøya kommune, Sør-Trøndelag. Froan består av flere hundre øyer foruten en mengde holmer og skjær fra Gjæsingen i sør til Halten i nord, en strekning på ca. 40 km i nordøstlig retning, parallelt med kysten. Bare noen få øyer er bebodd; i alt 63 innb. (2001). Øyene er lave og myrlendte med noe dyrket jord og beite. Froan har et usedvanlig rikt fugleliv. Ute i de ytterste skjærene er en av de få yngleplassene for haverten, vår største selart. Fiske og fiskehandel. Hurtigbåt fra Trondheim og Frøya går til Gjæsingen, Sørburøy, Sauøy og Halten. Kystfyr på Halten. Froan kapell på Sauøy, langkirke i tre i jugendstil, bygd 1904.

Kilde snl.no

Navnet Froan kommer fra det norrøne fråde (froda) og er det noe det gjør her ute, særlig idag så er det fråde. Det blåser kraftig og havet er temmelig så urolig.

034

Men så har vi dager som gir oss herlige solnedganger, og da er det herlig å være her. Ikke for det, jeg elsker å trosse værgudene i storm også. Det gjør noe med et menneske å kjenne elementene mot kroppen 🙂

DSCN0368

Eller hva med når en kommer over sånne herlige krabater da 🙂
nordbuan 062

Halloween – Samhain

Må vel bare si at den måten som halloween feires på her i landet er fullstendig på jordet. Heldigvis så bor jeg ikke i tettbefolka område. Eller egentlig så ville det vært gøy. Men stakkars unger som hadde forsøkt seg på mi dør, huttetu. De ville garantert ikke forsøkt seg mer enn en gang.

Maskene som bæres på denne dag skulle egentlig symbolisere eller forsøke å kopiere de onde åndene. Og onde ånder er nok det som ville møtt eventuelle fredsforstyrrere hos meg på en kveld som denne…

Nei, Samhain er en heksefest og derfor feirer jeg den som det. I stedet for at jeg skal skrive en hel masse om det så kan det heller leses her Det handler om at det nå er slutten på heksenes år. Nå nytes fruktene av det vi har strevd med gjennom vår og sommer. Alle urter er høstet inn. Vi går inn i en stille periode, en tid for ettertanke og ikke så reint lite planlegging for neste år.

Men en god ting kom det vel ut av at alle og enhver prøver seg på å rappe andres tradisjoner, det lages herlige tegninger, som dennehalloweenkatter de to til venstre kunne vært husets katter, men Morpheus er mer sort enn den her da.

 

 

Farvel til småfolket for i år, god reise

Idag er siste dagen for mange av småfolket her til lands. Ifølge mytene reiser de nå tilbake til Island. Synd det, men der har de bedre muligheter for å klare seg gjennom vinteren. Her mangler vi de varme kildene, hulene og ikke minst hjemstedene til mange av småfolket.

Her fra øya er det noen som reiste idag. Ikke alle regner vi med, for klimaet her er mildt i forhold til i innlandet. Men noen har reist. Hvordan vi kan vite det? Enkelt. Når vi koker fisk til kattene setter vi kasserollen på trappa for avkjøling, kan jo ikke gi pusene glovarm mat heller. Oppå den kasserolla lå det en stor tallerken (som lokk) og oppå den igjen ei stor øks. Av fem fiskebiter ble to spist igår. Morpheus var på streif, kom hjem idag. Da matfar skulle hente fisken til han var det kun en bit igjen. Vi mennesker spiser ikke horngjel, ganske logisk når du ser hvor stygg den er 🙂horngjelUansett så lå tallerkenlokket fortsatt på. Øksa på plass oppå. Odin som er en schäfer klarer ikke å legge det på plass igjen, kattene har ikke sjans i det hele tatt. Det eneste fornuftige å tro er at småfolket har hatt behov for nistemat. Kanskje det var alven her

storvann_alv_liten

Dan Brown – Konspirasjonsteorienes mester er tilbake

Da er det klart for en ny bok av Dan Brown, «Det tapte symbol».  Brown bruker mange av de «hemmelige» organisasjoner som Frimurerne, Det usynlige kollegium, med flere. Om det faktisk er ekte ritualer han beskriver eller om han bruker det som er offentlig tilgjengelig er det vel bare han som vet. Men at det skaper grobunn for flere konspirasjonsteorier for de som liker den slags er helt sikkert.

Hele boken er ikke tilgjengelig på norsk ennå. Men når den kommer må i hvert fall jeg lese den. For når en forfatter klarer å kombinere en gammel og hemmelig orden som Frimurerne med ufo-forskerne i Det usynlige kollegium, da er det lagt opp til en spennende bok. Brown har også tidligere klart å sette søkelys på gamle myter og gjort de mer kjent. Håpet er selvsagt at han denne gangen vil følge opp sitt gode arbeid fra bøker som «Da Vinci-koden», «Engler og demoner» og «Den digitale festning» som alle har kommet på norsk.

Les utdrag fra boka her

Når teknologien svikter

 Vår avhengighet til alle nyvinninger som har kommet det siste århundre kjenner ingen grenser. Særlig de siste 20 åra har avhengigheten blitt så stor t hele samfunnet risikerer å gå i stå av små bagateller. Personlig avhengighet har mange pådratt seg til mobiltelefon – pc – internett – mp3 spillere – tv osv osv. Felles for alt er at det går på strøm.

Hver enkelt her til lands er i mer eller mindre grad en teknoman. Storsamfunnet ellers har enda større teknomani. Særlig i tettbygde samfunn og byer. En svikt i strømforsyningen eller telenettet så ramler det sammen som et korthus. Kraftig snøfall – ekstreme vindforhold – for mye sol – tja, det meste værgudene kan hive over oss kan sørge for at mye bryter sammen. Trafikk kaos er gjerne første symptom. Enten det er på tog (solslyng) eller snø, veiene, flytrafikk. Samferdsel er et ømtålig område. Og det rammes ofte.

Faller strømnettet sammen er det nærmest unntakstilstand. Både for private og det offentlige. Vi er blitt et samfunn som forventer at alt skal fungere. Når så teknologien svikter blir det ramaskrik om at myndighetene ikke har beredskap. Heldigvis har de mest kritiske funksjoner i dette samfunnet gode rutiner og systemer for å klare kortere strømbrudd, som sykehus/sykehjem. Politi og brannvesen har vel også de fleste steder en kriseplan for å takle slike problemer. Derimot vil det ikke ta lange tida uten strøm før banker – dagligvare – skoler – ja det meste i hverdagen faller sammen. Bankene er vi jo alle avhengige av. De færreste i dag bruker kontanter. Så uten mulighet til å trekke kortet i en terminal er all handel utelukket.

Dagligvarebransjen vil slite fort. Tenk på all den maten som ligger i kjøl/frys disken. Barnehager og skoler kan nok klare litt lenger, så lenge de ikke er avhengige av strøm for oppvarming da. Et strømbrudd på ei uke vil kort sagt være krise. Store problemer vil oppstå om det skulle vare lenger enn det. Tør du tenke på det? Jeg er sikker på at jeg bare så vidt har skrapet litt i overflaten på problemene.

Hvordan et slikt strømbrudd ville artet seg for private vil nok i stor grad avhenge av hvordan de har innrettet seg. Så, hvordan vil du klare deg uten strøm i en måned? Husk på at det er for sent den dagen problemet oppstår. Butikkene vil fort gå tom for løsningsvarer som aggregat – gassovner osv. Bensinstasjonene får ikke pumpa opp diesel eller bensin. Har du vannpumpe og brønn? Rent vann vil fort bli historie, renseanlegga trenger jo strøm. Lys og varme kan man jo også trenge i vårt kalde og mørke land…

Nå er det heldigvis små sjanser for at vi vil oppleve en slik krise. Men når jeg i fjorvinter hørte på nyhetene så har det hørtes ut som om det er like ille at strømmen er borte en dag eller to. det burde være enkelt å forsikre seg mot at et så kort brudd skal bli krise. Enkelte steder her i landet er mer utsatt enn andre. Der er det nok en fordel å være føre var. Ha et aggregat stående. Et par kanner friskt vann (husk å skifte det ut jevnlig). Stearinlys og batterier. Radio som går på batteri. En stor pose grovsalt, maten i fryseren kan nok klare seg en stund, men det kan også være en fordel å kunne salte den ned ved lengre varighet.

Det er så mange små ting som kan gjøres. Men som sagt, det er for seint når situasjonen er der. Alle kan selvsagt ikke ha aggregat stående. Det egner seg ikke i blokk for eksempel. Men hadde alle tenkt igjennom på forhånd så finnes det nok løsninger for alle steder. Dessverre så tenkes det sjelden sånn her i dette rike landet. Er nok mye vanligere å syte når noe går galt.

Snodig at vi faktisk ligger på topp i den teknologiske utviklingen. Sukk!