Og skulle det bli et overveldende flertall for troende så skjønner jeg at jeg må oppdatere sidene mine, for sånt lover ikke mine kremer altså (ikke ennå ihvertfall) Men jeg er minst like god som reklamefotograf, via photoshop, som de som lagde den reklamen.

Eh, kanskje jeg blir saksøkt av det firmaet nå? Nope, neppe, jeg tar sjansen

Ifjor var det kopplam på naboøya, de er jo det aller søteste, synes jeg, sikkert fordi dem blir helt tamme
Skikkelig goding det her vel?

Også er det jo godt med litt mat da…

Om jeg ønsker meg kopplam? Egentlig ikke, for de er mer krevende enn babyer selv om det ikke varer like lenge. Og skulle det være et værlam så er sjansen stor for at det må slaktes på høsten og det hadde jeg aldri orka, jeg er for bløthjerta til det.

Skjønt det viser seg at det var noen italienere som hadde funnet det likevel. Mulig at italienere er bedre elskere enn nordmenn da? Men så dukker det opp en russisk patolog som klarer å påvise hvor dette mystiske punktet skal befinne seg. Og verden blir i ekstase? Eller?

Uansett, hvis det faktisk stemmer at alle kvinner har et g-punkt så kan vi vel omsider legge debatten om størrelsen på penis død? For g-punktet skal sitte et par centimeter inne bare og da trenger man ikke store saken for å nå fram.

Jaja, forskning er rare saker tydeligvis…

Det er så sin sak at jeg lever i min egen lille boble, der trives jeg stort sett veldig så greit og har ikke det store behovet for å blande meg borti andre mennesker. Men på grunn av årsmøtet i velforeninga denne helga så ble jeg litt engasjert i det veldig lokale. Og det er ikke sånt som resten av verden har den store interesse for tipper jeg.

I tillegg så sliter jeg fortsatt med rygg, skuldre og håndledd. Begynner å lure på hvor jeg kan få tak i reservedeler for nå ønsker jeg virkelig å få skifta ut litt på meg sjøl! Ikke sånn silikongreier eller noe, nei det gidder jeg ikke. Men et ledd her, noen ribbein der og litt sånt, det er da ikke for mye for langt vel?

Ellers så har det blitt mer vårlig her, sola skinner med jevne mellomrom og både jorda og jeg har begynt opptørkinga… aucha, ikke sånn opptørking som følger etter promilleinntak nei, bare den etter alt regnet som har vært i vinter. Skjønt, hadde bakken hatt behov for å tørke opp promillen så tviler jeg på at denne øya ville vært øde så veldig lenge

Jeg følger veldig godt med i politikk her i steinrøysa, men det som skjer over dammen det har jeg ikke så veldig god peiling på må jeg innrømme. Derfor tok det litt tid før det gikk opp for meg at det faktisk var veldig kjedelige saker.

I USA er det enten republikanere eller demokrater, ferdig med det! Det finnes jo små partier der også, men de får ihvertfall ikke høre om her. Like greit også, for de er jo egentlig helt ubetydelige tydeligvis. Valget er alltid, enten du vil eller ikke, mellom republikaner eller demokrat.

Men nå har det oppstått noe som jeg synes er horribelt. Obama tar gjenvalg! Ergo kan ikke den stakkaren som gjerne vil stemme demokratisk velge på nytt, han får rett og slett ingen sjanse til det. Han må nøye seg med det valget han tok for fire år siden. Eller skifte side.

Det her får jeg ikke til å stemme jeg, og jeg undrer meg, og kommer helt sikkert til å fortsette med det. Ikke at det har noen betydning for meg egentlig, det her er bare undringstanker som dukker opp når hjernen forsøker å fordøye nyheter

Jeg har ikke tenkt å skrive om det, ikke nå, jeg bare konstaterer at vitenskapen henger litt etter

Rosmarin og lavendel har en felles opphavsmyte så de må presenteres sammen:
Rosmarin og lavendel var stjernenes budbringere og fulgte Adam og Eva ut av Edens Hage som en gave fra Gud, for å minne den første mann og kvinne på deres stjerneskinnende hjem. Siden har disse to urtene fulgt menneskene overalt. Gjennom fristelser og sykdommer. Og Gud ga urtene kraft til å gi menneskene styrke, utholdenhet, sunnhet og evne til å motstå sykdommer. Det er urtenes oppgave å følge menneskene til vi vender tilbake til vårt hjem blant stjernene

Rosmarin er ånden og lavendel sjelen sier et gammelt ordspråk

Rosmarin og lavendel forholder seg til hverandre som mannen til kvinnen, sies det også.

Kanskje vi skulle ta litt mer vare på våre gamle venner sendt fra stjernene? Kan det være at de har en større verdi som vi i den materialistiske verden har glemt?

Artikkelen på forskning.no
Bildet er hentet på Wikimedia
Myten er også presentert på Silvermoon.no

Om dette bildet egentlig kan kvalifisere som gatefotografi, tja, si det.

Uansett så synes jeg det er morsomt… snur du det på hodet får tittelen mening

Flere bilder ser du på øyeblikk.net

www.oyeblikk.net

Dette skiltet finnes på Halten

For flere løsninger på Birgittas onsdagstema

Men hvorvidt det er så lurt å ha med seg en katt på tur? Tja derom strides de lærde, i dette tilfellet meg. For jeg er veldig glad i et spesielt lys som vi får her ute på kveldene. Det er ikke alltid det dukker opp, snarere tvert om, men ikveld så virka det lovende.

Jeg heiv på meg klea og fikk med meg kamera, ekstra batteri, tyggegummi og tja, alt sånt som bør være med på sånne turer. (Med unntak av ministativet til kameraet da, selvsagt måtte det glemmes, det var jo bare det nest viktigste). Og på trappa satt Sokrates og venta på mor.

At jeg hadde sett gåsa gå inn for landing på mistenkelig vis og derfor hadde en plan om kanskje få spora opp den, nei det brydde han seg katten om. Nå er det sånn med Sokrates at han gjerne blir med på turer, han flakser litt foran, litt bak, men aller helst i beina, og hele tiden så mjauer han i vei. Det er ikke snakk om at han klarer å holde munn nei, skikkelig skravlebøtte er han.

Jeg tenkte som så at det blir sikkert slitsomt for liten katt å følge mor i storlyngen, vått var det jo også. Hah, neida, han hadde sin egen måte å løse det på. Glem helt at det her er snakk om voksen katt, for han ble som kattunge igjen. Så fort jeg satte med ned på huk for å rote i fotoveska smatt han opp på skuldra og der satt han! Det er flere år siden sist han gjorde sånt, nesten gjøre det ja, men aldri når vi har begynt å bevege oss. Men der trona han flott på matmors skulder. Mjau!

Om det ble gåsebilder? Nei absolutt ikke. Men en godt fornøyd katt som muligens tror han er litt hund og litt rotte (i min ungdom så var rotter populære kjæledyr og de satt gjerne på skuldra eller bak i nakken).
Bilder fra turen kommer, bare jeg klarer å redigere litt uten å bli hekta i alle de fine nye sakene som er på den nye pc-en min… altså, det tar litt tid…

Jeg vet at dere forsøkte å vise dere fra deres flotteste side, sånn innimellom i dag

Men dere skjønner det, at det der det holder ikke for meg. Jeg er heks, og på denne tiden skal hekser plante blomster, eller i det minste så frø! Og det går det ærlig talt ikke an å gjøre når bakken ser sånn ut:

Det der er ikke jord til blomster, det ser dere vel?
Og hva med det under her? Der skulle det egentlig blitt satt opp drivhus nå i påska.

Hvordan skal man få til det når dere lager en sånn hvit verden? Det er jo ikke mulig må dere forstå.

Jeg forsøkte til og med, både med kikkert og kamerazoom, og se etter om det kunne være noe bedre på andre sida av havet her, sånn inne ved fastlandet. Dere er jo så flinke til å favorisere de sånn til vanlig, men det ser like ille ut der jo!

Så dere skjønner det værguder, her ønsker vi oss veldig vår nå, det er bare en knapp måned til lamminga begynner, gåsa skulle allerede ha begynt å legge egg… og vet dere, i mai, ja da skal jeg faktisk begynne innhøstinga av marikåpe. Det her kommer til å gå fullstendig galt det.

Bare se på den stakkaren over her! Den fryser ihjel den om ikke dere snart skjerper dere.

Så kjære værguder, nå vil vi ha VÅR!